søkkja

Faroese

Etymology

From Old Norse søkkva, from Proto-Germanic *sankwijaną.

Verb

søkkja (third person singular past indicative søkti, third person plural past indicative søkt, supine søkt)

  1. (transitive) to let sink

Conjugation
   Conjugation of søkkja
v-13
infinitive søkkja
present participle søkkjandi
past participle a5 søktur
supine søkt
number singular plural
person first second third all
indicative eg tú hann/hon/tað vit, tit, teir/tær/tey, tygum
present søkki søkkir søkkir søkkja
past søkti søkti søkti søktu
imperative – tú – tit
present — søkk! — søkkið!

Norwegian Nynorsk

Verb

søkkja (present tense søkker, past tense søkkte, past participle søkkt, present participle søkkande, imperative søkk)

  1. Alternative form of søkka
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.