skjegle

• IPA^(key): /²ʃɛɡ.lə/ (example of pronunciation)

From Old Norse skegla. Confer with skjegl.

• skjegla

skjegle (present tense skjeglar, past tense skjegla, past participle skjegla, passive infinitive skjeglast, present participle skjeglande, imperative skjegl)

1. (intransitive) to suffer strabismus
2. (intransitive) to squint; to look or glance to the side (without moving one's head)

• skjeglen
• skjegling

skjegle f (definite singular skjegla, indefinite plural skjegler, definite plural skjeglene)

1. (dialectal, colloquial) a person with strabismus; a strabismic

   Synonym: skjegl

• skjegla

skjegle (present tense skjeglar, past tense skjegla, past participle skjegla, passive infinitive skjeglast, present participle skjeglande, imperative skjegl)

1. (intransitive) to not walk in a straight line
2. (intransitive) to nitpick, split hairs
3. synonym of skingle

skjegle f (definite singular skjegla, indefinite plural skjegler, definite plural skjeglene)

1. (of a person or livestock) a creature which is not willing to walk in a straight line
2. (dialectal, Dalane) a pedant, a hairsplitter
3. a clumsy woman
4. (dialectal, Grenland) an unattractive woman

See the etymology of the corresponding lemma form.

skjegle

1. definite singular of skjegl
2. plural of skjegl

• “skjegle” in The Nynorsk Dictionary.
• “skjegla”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
• “skjegle”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016